Tarmens skjulte kraft – og hvorfor vi må lære neste generasjon å spise seg friske

Anne Grethe Kværne
1. sep.
4 min lesing

Oppdatert: 2. sep.

De siste årene har forskningen på tarmens mikrobiom eksplodert. Ett navn går igjen: Oluf Borbye Pedersen, professor og en av verdens fremste eksperter på tarmbakterier. Hans innlegg i ILLUSTRERT VITENSKAP, viser han oss hvordan maten vi spiser ikke bare påvirker vekta – men også hjertet, hjernen, immunforsvaret og til og med humøret vårt.

Dette er noe jeg selv tenker mye på. Vi kan faktisk gjøre utrolig mye selv for helsa vår – bare ved å ta bevisste valg i hverdagen. Mange sykdommer utvikler seg over tid, og mye av dette kunne vært unngått om vi hadde fått bedre kunnskap tidlig i livet.

Vi lærte for lite

På skolen lærte vi nesten ingenting om hvordan maten påvirker kroppen. Foreldrene våre visste heller ikke nok, og derfor ble kunnskapen aldri videreført. Resultatet er at mange i dag vokser opp med et kosthold som undergraver helsa – ofte uten at vi forstår hvorfor vi blir syke, slitne eller nedstemte.

Når all ferdigmaten kom i butikken, tenkte jeg aldri at dette var farlig, tomme kalorier og avhengighetsskapende..

Se, "Farlig mat" på NRK Tv som gir et godt innblikk i hva matprodusentene gjør, skikkelig skremmende dokumentar.

Hva professoren velger bort

Oluf Borbye Pedersen viser at det finnes en klar sammenheng mellom maten vi spiser og risikoen for sykdom. Han og familien unngår blant annet:

Kjøtt fra firbente dyr (storfe, gris, lam)
Glutenholdige matvarer
Fet animalsk mat
Bearbeidede ferdigprodukter med "døde" næringsstoffer
Søte og fete ferdigprodukter og brus

Han peker på at disse matvarene kan øke betennelser, trigge immunforsvaret og gi dårligere tarmhelse.

Hva han velger i stedet

Familien satser på et variert, økologisk og overveiende plantebasert kosthold – rikt på grønnsaker, belgvekster, frukt, bær og fisk. Målet er minst 30 ulike grønnsaker og bær i uka.

Han starter gjerne dagen med en rå “grønn energigrøt” full av grønnsaker, nøtter, urter og tang.

Jeg gjør det enklere for meg selv ved å supplere med Juice Plus+ (= 30 frukt/grønnsaker/bær) hver dag.

Det er fordi jeg ikke alltid får i meg Helsedirektoratets anbefalte mengde på 800 gram daglig – fordelt på minst 8 ulike sorter à ca. 100 gram hver. Og jeg er opptatt av å forebygge helsen min med god tarmhelse og bygge opp immunforsvaret mitt for å unngå og tåle sykdom bedre.

I tillegg prøver jeg alltid å velge norske frukt og grønnsaker i sesong, og når det ikke er mulig, går jeg for økologiske alternativer, som ofte har et høyere innhold av næringsstoffer.

Mitt spørsmål

Hvis forskningen viser så tydelig at maten vi spiser kan gjøre oss friske eller syke – hvorfor er dette ikke et hovedfag i skolen?

Hvorfor lærer ikke barna våre at tarmbakterier er livsviktige, og at det vi legger på tallerkenen i dag, påvirker helsa i morgen?

Jeg tror vi står ved et veiskille:

Enten fortsetter vi å la matindustrien styre oss mot sykdom.
Eller så tar vi tilbake kontrollen – ved å lære oss selv og våre barn hvordan vi kan spise oss til bedre helse.

Hvorfor velger vi mat som gjør oss syke?

Jeg klarer ikke å forstå det – hvorfor velger vi ultraprosessert mat og drikke, når vi vet at det kan gjøre oss syke?Er det vane? Reklamer som lokker oss? Eller fordi det er lett tilgjengelig og billig i øyeblikket – men dyrt for helsa på sikt?

For ja – det skal selvfølgelig være lov å skeie ut og kose seg. Mat er også glede, fellesskap og tradisjon. Men forskjellen er enorm på å skeie ut en gang iblant – og å gjøre usunne valg til en del av hverdagen. Når ultraprosessert mat og drikke blir standarden, da blir konsekvensene tydelige i helsa vår.

Hva forskningen viser

Vi vet i dag at mye av det som plager oss, ikke bare skyldes “uhell” eller “dårlige gener”. Forskningen peker på at kostholdet vårt er en av de aller viktigste faktorene for helsa vår.

Mange sykdommer og plager henger tett sammen med hva vi spiser:

Fedme og diabetes type 2 – sterkt knyttet til sukker, brus og ferdigmat.
Hjerte- og karsykdommer – påvirkes av bearbeidet kjøtt, animalsk fett og raffinerte produkter.
Autoimmune sykdommer – kan trigges av gluten og prosessert mat som forstyrrer immunsystemet.
Kreft – enkelte kreftformer er koblet til bearbeidet kjøtt, sukker og dårlig tarmhelse.
Depresjon og psykiske plager – ofte relatert til inflammasjon i kroppen, som starter i tarmen.
Ledd- og muskelsmerter – kan være forbundet med kronisk betennelse (inflammasjon) som igjen påvirkes av kostholdet.

Når jeg ser rundt meg, merker jeg at de fleste jeg kjenner har vondt et eller annet sted. Mange tror det kommer av slitasje eller tilfeldigheter. Men mye av dette kan faktisk ha røtter i maten vi spiser dag ut og dag inn.

Mitt spørsmål til deg – og til oss alle

Hvorfor fortsetter vi å velge mat og drikke som vi vet skaper sykdom?

Hvorfor skal det være hverdagskost, når det heller kunne vært unntaket vi koser oss med?

Vi kan spise oss både friskere og gladere. Men vi må velge det – og vi må lære neste generasjon at mat ikke bare handler om å bli mett, men om å bygge helse.

Hvis vi ikke gjør det, vil barna våre slite med de samme sykdommene – kanskje enda tidligere i livet.

Kosesunnere alternativer

Brus & saft → Bytt ut med kombucha, fruktvann med bobler eller smoothie-is.
Godteri & sjokolade → Velg mørk sjokolade (70 % +), dadler med nøttesmør eller hjemmelagde energikuler.
Chips & snacks → Prøv rotgrønnsakschips, popcorn laget i kjele eller nøtter krydret i ovnen.
Kaker & bakst → Lag hjemme med havremel, nøtter, bær og mindre sukker.
Pizza & burger → Lag hjemme med bunn av surdeig eller glutenfritt mel, toppet med grønnsaker, fisk eller kylling.
Iskrem → Lag “nicecream” av frossen banan og bær, topp med nøtter eller mørk sjokolade.