Vi medisinerer bort symptomene – ikke årsaken..

Anne Grethe Kværne
3. aug.
5 min lesing

Oppdatert: 8. aug.

Når medisinen blir normalen – og vi glemmer å spørre hvorfor

Det skjer noe rart i samfunnet vårt. Vi har flere leger enn noen gang. Flere medisiner. Flere behandlingsformer. Likevel blir vi ikke friskere. Kanskje tvert imot.

I en rørende og klok samtale mellom Wolfgang Wee og lege Annette Dragland (Wolfgang Wee Uncut, ep. #631), åpnes det for et tema som treffer dypt: Hva gjør vi når medisinen blir svaret på alt – men ikke løser det egentlige problemet?

🎧 Lytt til episoden her: https://www.youtube.com/watch?v=6Sc_HjqKoTo

"Vi må utdanne leger som også forstår helhetlig helse," sier Dragland. "Vi må bli flinkere til å spørre: Hva er årsaken bak plagene – ikke bare hvordan vi kan dempe symptomet?"

Det handler ikke om å forkaste medisiner. Det handler om å bruke dem klokt – og ikke som plaster på et sår vi ikke har sett ordentlig på.

Et tankekors fra generasjon til generasjon

Jeg tilhører en generasjon som opplevde starten på ultraprosessert mat, sukkerholdig brus i hverdagen og det vi da kalte “mirakelprodukter” i husholdningen – kjemiske rengjøringsmidler, plastemballasje, syntetisk duft. Vi var innovative innen det moderne, men vi visste ikke hva det ville koste.

Og nå? Nå ser vi konsekvensene.

Generasjonen etter oss vokser opp med en eksplosjon i medisinbruk og jeg tror de gir sine barn medisiner for alt mulig uten å blunke. ADHD-medisiner, antidepressiva, sovemedisin – til barn. Ifølge Dragland har bruken av psykiatriske medisiner blant barn og unge firedoblet seg på 20 år..

Én av fem barn har en psykiatrisk diagnose.

Tidligere fikk barn knapt medisiner i det hele tatt. Hva har skjedd?

I tillegg har bruken av sovemedisiner i Norge økt kraftig de siste tiårene, både blant voksne og ungdom. Mange bruker disse daglig, uten å se på underliggende årsaker som stress, skjermbruk, koffein og manglende søvnhygiene. Det skremmer meg.

Nå googler vi etter en pille eller en sprøyte som kan hjelpe oss..

Kjenner du deg igjen?

Du kjenner noe i kroppen. En smerte, et ubehag. Du googler.

“Vondt i kneet + behandling” → Smertestillende.

“Hodepine hver dag” → Paracet.

“Sliten og tung” → Kaffe. Eller kanskje antidepressiva.

Vi har blitt opplært til å stille spørsmålet: Hvilken medisin trenger jeg?

Ikke: Hvorfor kjenner jeg dette? Hva prøver kroppen å si meg?

«Vi må lære å lese kroppen før vi døyver den,» sier Dragland.

Et system i ubalanse

Systemet vårt er ikke laget for å spørre "hvorfor." Det er laget for å svare "her har du en resept." Dragland beskriver hvordan leger jobber under konstant tidspress, og at det ikke er rom til å snakke om traumer, kosthold, søvn, stress, relasjoner.

Og det er kanskje det som gjør mest vondt å tenke på: At mange aldri får hjelp til det som egentlig plager dem.

Hva om vi snudde på det?

Hva om vi i stedet sa:

“Du sover dårlig – hvordan ser kveldene dine ut?” "Hva med livstilen din?"
“Barnet ditt sliter på skolen – hvordan fungerer kosthold, søvn, trygghet hjemme?”
“Du har vondt i magen – kan det være noe du bærer på som kroppen prøver å fordøye på andre måter?”

Kanskje kan vi spise oss friskere, sove oss sterkere, snakke oss lettere. Det krever tid. Kjærlighet. Og et helsevesen som gir rom for mennesker, ikke bare diagnoser.

Systemene som holder fast

Legemiddelindustrien. Matindustrien. Forsikringssystemer. Utdanning. Politikere. Finansinstitusjoner. PR-byråer. Det er sterke krefter med enorme økonomiske interesser som former folkehelse – og ofte med egne agendaer.

Bare i 2023 omsatte legemiddelindustrien globalt for over 1600 milliarder dollar, mens de største matvaregigantene tjener milliarder på å selge ultraprosessert mat og sukkerholdig drikke som fremmer betennelser, insulinresistens og avhengighet.

Per i dag sitter disse aktørene med regien. De har midlene, makten og innflytelsen. Og det er et tankekors – for det er ikke alltid helsa vår som står øverst på agendaen.

I følge Verdens helseorganisasjon (WHO) lever over 1 milliard mennesker i dag med en kronisk sykdom. Flere hundre millioner har depresjon, diabetes, autoimmun sykdom, søvnforstyrrelser og andre livsstilsrelaterte lidelser.

Disse tallene gjenspeiler ikke svake mennesker – men et sykt system. Et system som selger oss mat som fremmer sykdom, produkter som forstyrrer hormonbalansen, og medisiner som døyver symptomer uten å gjøre oss friske.

Men jeg håper. Jeg håper at de som i dag styrer vil bruke makten og intelligensen sin til å snu kursen. Til å bidra til et samfunn hvor man vil bli husket for å ha fremmet helse, ikke skapt sykdom. For å ha gitt oss maten vi fortjener. Miljøet vi trenger. Valgene vi mangler.

Hva kan vi gjøre?

Vi kan si ifra. Vi kan si NEI TAKK til en hverdag styrt av piller og prosessert mat. Vi kan slutte å kjøpe mat og drikke som vi vet skader oss. Vi kan tenke over hvorfor vi ble syke – og forsøke å finne årsaken, i stedet for å døyve symptomet.

Det krever tålmodighet og at man er bevisst. Det du gjør hver dag av helsefordeler for deg selv, gjør at man kan skeie ut en gang i blant.

Vi kan lytte til kloke stemmer som Anette Dragland og tørre å stille spørsmålet:

Hva kan jeg gjøre for å bli frisk – uten medisiner?

Det starter med deg og meg. Det starter med bevisste valg. Og det KAN starte nå.

VI SIER NEI TAKK!

Fra podcasten, -Hva sa Annette Dragland?

Helse og forebygging

Ultraprosessert mat og miljøgifter (som mikroplast) kobles til kronisk sykdom.
Mange lidelser kan forebygges og i noen tilfeller reverseres gjennom livsstilsendringer.

Medisinbruk og psykiatri

Bruken av søvnmedikamenter er høy – og Dragland etterlyser alternativ behandling.
Antidepressiva og psykofarmaka brukes i økende grad, ofte uten helhetlig vurdering.
Bruken av ADHD-medisiner har økt med 400 % de siste 20 årene. Dette rammer også stadig yngre barn.

Søvn og livskvalitet

7–9 timer anbefales, kvalitet er avgjørende for restitusjon og mental helse.
Koffein kan redusere dyp søvn med opptil 20 %.

Antidepressiva og trender

Bruken av antidepressiva har økt med 379 % fra 1990 til 2010.
1 av 5 barn i Norge har nå en psykiatrisk diagnose.

Spise seg frisk

Kosthold er sentralt for mental og fysisk helse.
Dragland mener man kan spise seg frisk gjennom antiinflammatorisk ernæring.

Livsstilsråd

Søvn – rytme, skjermfri, kaldere rom, pust
Relasjoner – sosial trygghet og tilhørighet
Kosthold – ekte mat, ikke ultraprosessert
Bevegelse – hverdagsaktivitet
Stressmestring – pust, traumehåndtering

Kort oppsummert

Dragland etterlyser en helsereform – ikke bare politisk, men menneskelig.

Vi trenger leger som forstår symptomer som kroppens språk, ikke bare som sykdom.

Vi trenger et helsevesen som gir rom for spørsmål som starter med hvorfor.

Kanskje det er slik vi helbreder.

Bedre Helse 24-7 ønsker at vi skal gjøre det vi kan for å forebygge egen helse, naturlig balanse og kroppens egen intelligens. Slik at kroppen får et godt grunnlag til å tåle belastningen ved å bli syk og komme raskere tilbake etter sykdom.

Vi tror på verktøy som støtter kroppens prosesser – og vi samarbeider med klinikker og terapeuter som ønsker å gjøre en forskjell på en naturlig måte.

Min reise og livsendring startet i 2017. I 2024 er resultatene i min helse endret til noe helt annet, jeg føler meg sterk og frisk, ingen smerter eller plager. Det har vært en læringsprosess som vært helt utrolig og jeg har møtt mye motstand og negativitet.

Det jeg vet, - jeg har gjort riktige og fantastiske valg!

Les gjerne min historie på www.bh24-7.com

#helhetlighelse #naturlighelse #forebygging #kosthold #søvn #barnogunge #helsevesen #kroppogsinn #dragland #wolfgangwee #gladiatortherapeutics #juiceplus #bh247 #bedrehelse