top of page

Stress, dårlig søvn og kroppen vår..

  • Anne Grethe Kværne
  • 27. apr.
  • 3 min lesing

Når vi sier stress, tenker vi ofte på det som skjer rundt oss.

For mye å gjøre. For lite tid. Et liv som går litt for fort.

Når vi sier god søvn, tenker vi på en natt som “fungerte”.

Vi sovnet, sov gjennom, våknet greit. En slags enkel balanse. Men kroppen opererer ikke på den måten. Den registrerer ikke “travelt” og “rolig” som to kategorier.Den registrerer belastning over tid.


Inne i kroppen er det et helt annet språk

Stress er ikke bare en følelse. Det er en biologisk tilstand.

Når kroppen oppfatter belastning, aktiveres det som kalles stressresponsen (kroppens overlevelsessystem for å håndtere press og krav). Kortisol øker, nervesystemet skrur opp beredskap, og energi flyttes bort fra vedlikehold.

Fordøyelsen blir lavere prioritert.Immunforsvaret justeres.Metabolismen (kroppens energiregulering) endres.


Dette er helt normalt – og nødvendig.

Problemet er ikke stress i seg selv.Det er når det ikke skrus av.


Søvn er ikke bare hvile

Søvn er heller ikke bare “å sove nok timer”, men en aktiv prosess der kroppen regulerer hormoner, reparerer vev og stabiliserer nervesystemet.

Dyp søvn (fasen der kroppen fysisk restituerer) og REM-søvn (fasen der hjernen bearbeider inntrykk og følelser) er begge avgjørende.

Når disse fasene forstyrres, skjer det noe stille:

Kroppen får mindre regulering, selv om vi sover.


Når systemene begynner å trekke i samme retning

Det som ofte ikke sees utenfra, er samspillet mellom systemene.

Søvn påvirker stressrespons.Stress påvirker søvn.Tarm påvirker begge.

Tarm–hjerne-aksen (kommunikasjonen mellom fordøyelsessystemet og hjernen via nerver, hormoner og immunsystem) gjør at mage, humør og energi henger tett sammen.

Dette betyr at kroppen ikke har “separate problemer”.

Den har ett system i balanse – eller ubalanse.


Vektøkning- kroppens regulering, ikke bare kalorier

Over tid kan denne ubalansen også påvirke vekten vår. Ikke som en enkel ligning, men som en regulering.

Når kortisol (stresshormon) er forhøyet over tid, påvirkes appetitt og lagring av energi. Kroppen blir mer tilbøyelig til å lagre fett, særlig rundt magen.


Samtidig endres søvnreguleringen:

  • ghrelin øker (sultsignal)

  • leptin reduseres (metthetssignal)


Resultatet er en kropp som lettere søker energi – og holder litt mer igjen.

Dette er ikke “feil”.Det er tilpasning.


Sykdomsutvikling: når belastning blir langvarig

Når systemet lever med vedvarende aktivering over tid, øker også risikoen for flere tilstander. Ikke nødvendigvis stress alene “skaper sykdom”, men fordi det påvirker flere reguleringssystemer i kroppen samtidig:

  • stoffskifte og metabolsk helse

  • insulinregulering (kroppens blodsukkerkontroll)

  • tarmfunksjon og inflammasjon

  • søvnkvalitet og restitusjon

  • psykisk belastning og stressrespons


Over tid kan dette bidra til økt risiko for blant annet:

  • metabolsk syndrom (kombinasjon av høyt blodtrykk, blodsukker og fettlagring)

  • type 2-diabetes

  • irritabel tarm (IBS)

  • angst og depresjon

  • kronisk utmattelse og søvnforstyrrelser


Dette er ikke direkte årsak–virkning i enkel form.Det er fysiologisk belastning over tid.


Overgangsalder- et system i endring

I overgangsalderen endres dette landskapet ytterligere. Østrogen og progesteron (hormoner som påvirker søvn, stressrespons, temperatur og energi) faller og svinger. Det gjør hele reguleringssystemet mer sensitivt.


Mange opplever:

  • lettere søvnforstyrrelser

  • sterkere stressrespons

  • endret fettlagring

  • mer reaktiv fordøyelse

Det som tidligere var stabilt, blir mindre forutsigbart.


Det som skjer i det stille

Det mest karakteristiske er ikke de store endringene.

Det er de små:

Litt lavere margin. Litt mindre fleksibilitet. Litt raskere respons på belastning.

Og nettopp derfor blir det ofte oversett.


Men kroppen er også reversibel

Det viktige poenget er dette, så dette er ikke en enveiskurve.

Når søvn blir mer stabil, stress reduseres og rytme kommer tilbake, endres også reguleringen.

Metabolisme stabiliseres. Appetitt normaliseres. Tarm og nervesystem roer seg.

Kroppen begynner å fungere normalt igjen :)


Kilder


 
 
 

Kommentarer


bottom of page