Våkn opp!

Noen ganger blir jeg bare overrasket. Ikke fordi jeg er naiv, men fordi vi gang på gang ser at matproduksjonen endres uten at vi egentlig vet hvordan det kan påvirke oss over tid. Nå gjelder det metanhemmere i kua, og igjen virker det som vi haster oss frem uten at vi har gjort det viktigste: å finne ut hva dette kan bety for menneskers helse på sikt.

Jeg trodde kanskje vi hadde lært av historien. Tenk bare på hvordan ultraprosessert mat ble introdusert. Trygt, effektivt, smart. Det var også forsket på. Likevel vet vi i dag at denne typen mat er sterkt knyttet til økt risiko for fedme, hjerte- og karsykdom, tarmproblemer og kanskje til og med kreft. Likevel fortsetter vi å putte nye ting inn i matsystemet vårt – som for eksempel metanhemmere – uten at vi har langtidsdata på hvordan det virker i kroppen vår.

Metanhemmere som 3-NOP (Bovaer) tilsettes fôret til kuene for å redusere metanutslipp. Dette er i og for seg en viktig og fornuftig klimaambisjon. Men er det trygt for oss mennesker?

EFSA (European Food Safety Authority) har vurdert dette, og sier at det ikke er noen umiddelbar helserisiko. Men hva bygger de det på? Korttidsstudier. Og aller viktigst: EFSA utfører ikke egen forskning. De gjennomfører risikovurderinger basert på dokumentasjon levert av produsenten – i dette tilfellet selskapet DSM som har utviklet tilsetningen.

Det betyr i praksis at vi godkjenner en kjemisk tilsetning til matkjeden vår uten at det finnes langtidsstudier på hvordan det påvirker mennesker som over tid drikker melk og spiser kjøtt fra dyr som får dette i fôret sitt. Det finnes én års- lang studie på melkekyr – det er noe, men ikke mye.

Hvorfor finnes det ikke flere uavhengige, langsiktige studier?

Har vi glemt hvordan vi kom hit?

Ultraprosessert mat er i dag overalt. I norske butikker er blant annet Gilde kokt skinke (nr. 3 blant de mest solgte påleggene) og Kavli skinkeost(nr. 5) er klare eksempler på ultraprosesserte produkter. De inneholder ofte nitritt, smaksforsterkere, stabilisatorer og konserveringsmidler. Mye forskning viser at denne typen mat er uheldig for helsen vår, selv om det i starten virket uskyldig og trygt.

Hva skjer om vi ser tilbake på metanhemmerne om 20 år og ser samme mønster?

Hadde det ikke vært bedre å være litt mer forsiktige nå?

Dette er ikke et innlegg for å skape frykt. Det er et ønske om å stille spørsmål. Kan vi ikke kreve mer forskning før vi endrer maten vår? Kan vi ikke be om åpenhet og merking, slik at vi som forbrukere faktisk kan ta informerte valg?