Tenker vi på fremtiden..?

Jeg nærmer meg 60 år, og kjenner at jeg stadig oftere stopper opp og stiller meg selv spørsmål.

Har jeg egentlig levd så sunt som jeg har trodd?

Jeg har alltid trent, aldri vært glad i brus – faktisk har jeg ikke drukket det siden 80-tallet – og jeg har vært aktiv både på håndball- og fotballbanen. Men samtidig har jeg spist ultraprosessert mat, brukt syntetiske vitaminer og tilskudd, og ikke hatt noe særlig bevisst forhold til tarmhelse, hudpleie eller miljøet rundt meg.

Først nå, etter mange år med smerter, betennelser, hudproblemer og infeksjoner, prolapser i ryggen og vondter i kroppen, begynner jeg å se sammenhenger jeg ikke forstod før.

Jeg tror det er mye kroppen prøver å fortelle oss lenge før vi lytter. Jeg vet at jeg ikke alltid har valgt det beste for meg selv – ikke av vond vilje, men fordi jeg ikke visste bedre.

Og jeg vet at jeg fortsatt ikke får til alt. Jeg prøver å velge renere mat, unngå unødvendige tilsetninger, bruke kosmetikk og husholdningsprodukter som ikke er fulle av kjemikalier. Men jeg feiler fortsatt. Jeg blir fortsatt usikker – som når jeg tenker på el-bil.

Er det egentlig bedre for miljøet? Eller er det bare et nytt bilde på et gammelt problem? Jeg vet ikke alltid hva som er riktig, men jeg vet at det er viktig å stille spørsmål.

Det handler ikke om å være perfekt. Det handler om å være våken. Om å tørre å se hva vi utsetter kroppen og planeten for, og hva vi lar neste generasjon vokse opp med. Når jeg ser på barnebarna mine og tenker på deres fremtid, kjenner jeg et ansvar..

Skal vi stikke hodet i sanden som strutsen og håpe på det beste og late som om alt ordner seg?

For når strutsen endelig løftet hodet igjen, er den helt uten fjær. Slik vil ikke jeg ende opp. Og jeg vil heller ikke at barnebarna eller oldebarna mine skal gjøre det.

Så jeg spør. Og håper andre gjør det samme.

Må vi bruke så mye medisiner, selv når kroppen kanskje heller trenger ro, bedre mat og mindre stress?

Hvorfor fortsetter vi å drikke brus – med og uten sukker – når vi vet hva det gjør med kroppen? Hvorfor smører vi huden vår med stoffer vi aldri ville ha spist, og hvorfor er det greit at kosttilskudd inneholder mer kjemi enn næring?

Jeg har ingen fasit, men jeg tror vi må våge å se litt nærmere på vanene våre – sammen. Være litt mer bevisste. Litt mer ærlige. Litt mer villige til å endre kurs. Ikke fordi noen sier vi må, men fordi vi innerst inne vet at vi burde.

Hva kan vi gjøre- sammen..?

www.bh24-7.com