Livsstil vår nye folkemedisin?

Jeg leste nylig en reportasje i Tønsbergs Blad som gjorde meg ganske stille etterpå. En slik artikkel man legger fra seg – men som fortsetter å jobbe litt i tankene.

Den handlet om økningen av mage- og tarmsykdommer hos barn og unge.

Og det er vanskelig å ikke tenke på hva mange av de yngste i dag faktisk vokser opp med rundt seg hver eneste dag.

En hverdag full av raske løsninger

For mange barn og ungdommer er ferdigmat blitt en helt vanlig del av kostholdet. Det samme gjelder energidrikker, lettbrus og produkter med lange ingredienslister.

Mye av dette er utviklet for å være praktisk, billig og smakfullt. Men samtidig består mange av disse produktene av ingredienser kroppen vår egentlig ikke har møtt gjennom mesteparten av menneskets historie.

Ingredienser som er laget for holdbarhet, konsistens og smak – mer enn for kroppens biologiske behov.

Kroppen vår er utrolig smart. Den gjenkjenner næring fra råvarer som grønnsaker, frukt, fisk, egg, nøtter og korn.

Mat som har vært en del av menneskets kosthold i generasjoner.

Når maten derimot består av mange bearbeidede komponenter, bindemidler, fyllstoffer og kunstige søtstoffer, kan det bli mer krevende for kroppen å tolke hva den faktisk får.

Tarmen vår – et helt økosystem

En av de mest fascinerende tingene vi lærer mer om i dag, er hvor viktig tarmen er.

Inni oss lever milliarder av bakterier som samarbeider med kroppen vår.

De påvirker blant annet:

• immunforsvaret

• fordøyelsen

• hormonbalansen

• energinivået

• og til og med humøret vårt

Når disse bakteriene får det de trives med – fiber, grønnsaker, frø, nøtter og naturlige råvarer – gjør de en fantastisk jobb for kroppen.

Men når kostholdet i stor grad består av ultraprosessert mat, kan balansen i tarmfloraen påvirkes.

Når tarmen blir mer sårbar

Tarmveggen fungerer egentlig som et svært avansert filter. Den skal slippe gjennom næringsstoffer kroppen trenger, men samtidig beskytte kroppen mot uønskede stoffer.

Når tarmbarrieren svekkes, kan det oppstå det mange omtaler som økt tarmpermeabilitet, ofte kalt lekk tarm. Da kan små partikler lettere passere gjennom tarmveggen og aktivere kroppens immunforsvar.

Forskningen på dette området utvikler seg fortsatt, men stadig flere fagmiljøer undersøker hvordan kosthold og livsstil påvirker tarmens beskyttende barriere.

Flere unge med mage- og tarmsykdom

Flere sykehus i Norge forteller om en økning i inflammatorisk tarmsykdom hos barn og unge.

Dette er kroniske sykdommer som kan påvirke livskvaliteten betydelig. Mange må leve med smerter, tretthet og medisinsk behandling over lang tid.

Forskere peker på at kosthold og livsstil kan være en av faktorene som påvirker utviklingen.

Det betyr ikke at én matvare alene skaper sykdom. Men helheten i hvordan vi lever og spiser kan ha betydning.

Livsstil vår nye folkemedisin

Jeg tror noe av det viktigste vi kan gjøre fremover er å snakke mer om livsstil som en form for forebyggende folkemedisin.

Gi oss byggeklosser, som små, realistiske valg i hverdagen.

Når vi spiser mat kroppen kjenner igjen – mat som ligner på råvarene naturen gir oss – får kroppen helt andre forutsetninger for å fungere godt.

Grønnsaker, frukt, fisk, egg, nøtter, frø og råvarer laget fra bunnen av er mat kroppen har samarbeidet med gjennom generasjoner.

Jeg er ganske sikker på at dersom vi alle gjør små justeringer i hverdagen, kan mange oppleve:

mer stabil energi, bedre fordøyelse, sterkere immunforsvar og en kropp som rett og slett fungerer bedre.

Lage litt mer mat hjemme, spise litt mer grønnsaker, drikke mer vann og velge råvarer med kortere ingredienslister.

Jeg håper også at dere som leser dette, kan være pådrivere og inspirasjon for andre.

Ikke ved å være perfekte.

Men ved å dele kunnskap, erfaringer og gode valg i hverdagen. Snakke om det.

Ofte starter endring med én familie, én samtale eller én person som blir litt mer nysgjerrig på hva kroppen egentlig trenger.

Og kanskje er det nettopp slik ekte folkehelse skapes – litt etter litt, gjennom mennesker som bryr seg.

Når vi ser på utviklingen i helseutfordringer blant barn og unge i dag, er det naturlig å spørre seg hva vi kan gjøre annerledes fremover.

"Ekte mat i hverdagen".