Stress i Norge – og mine refleksjoner om helse, kortisol og egne valg

Anne Grethe Kværne
28. sep.
4 min lesing

Stress er blitt en følgesvenn for mange av oss. Det er en naturlig reaksjon i kroppen, ment å hjelpe oss å møte utfordringer. Men når stress blir en konstant tilstand – et bakteppe som aldri forsvinner – endrer det seg fra å være en hjelper til å bli en byrde.

I Norge oppgir hele 86 % at de har kjent på negativt stress. Nesten halvparten sier at de har levd med det i mer enn seks måneder i strekk. For unge og studenter er tallene enda mer urovekkende: I Studentenes helse- og trivselsundersøkelse rapporterte nesten hver annen student om alvorlige psykiske plager, med stress som en sentral forklaring. Og blant tenåringsjenter sier 44 % at de kjenner på stress og tunge tanker i hverdagen.

Tallene taler sitt tydelige språk: vi lever i et av verdens tryggeste og rikeste land, men indre uro og høyt press er en realitet for svært mange.

Hva skjer når stress blir kronisk?

Når vi utsettes for stress, aktiveres kroppens alarmsystem. Hormonet kortisol skilles ut for å gjøre oss klare til kamp eller flukt. Kortisol i små doser er nyttig – det gir oss energi, skjerper oppmerksomheten og gjør oss handlekraftige.

Men når kortisolnivåene forblir forhøyede over tid, begynner kroppen å betale prisen. Søvnen forstyrres. Immunforsvaret svekkes. Mange opplever vektendringer, fordøyelsesplager, hodepine og høyt blodtrykk. Mentalt kan vi bli mer engstelige, irritable og slitne, med vansker for å konsentrere oss.

Forhøyet kortisol er som en motor som aldri skrus av – før eller senere vil det føre til slitasje. Jeg vet det selv, fordi jeg har fått målt forhøyede nivåer. Kroppen gir tydelige signaler når den trenger ro, men i et samfunn som hyller effektivitet, kan det være vanskelig å lytte.

Om blodprøven min

Blodprøven ble tatt klokken 13.00, ikke kl. 08 som er standard for kortisolmålinger. Det gjør faktisk en forskjell. Kortisol følger en døgnrytme:

Høyest om morgenen (ca. kl. 08), når kroppen skal starte dagen.
Lavest om kvelden/natten, når kroppen trenger ro og restitusjon.

Det betyr at en enkelt prøve midt på dagen ikke nødvendigvis gir hele bildet. Det som kan se «lavt» eller «høyt» ut, kan være helt normalt for det tidspunktet. Derfor ser leger ofte på mønsteret over tid – og ved behov brukes tester som synacthen-test (ACTH-stimulering) eller døgnprofil.

For meg ble dette en påminnelse om at tall kan være viktige – men de må alltid sees i lys av hvordan jeg faktisk føler meg.

Hvis du har fått fjernet livmoren slik jeg har, men har livmorhals og gjenværende livmorslimhinne, gjelder hovedregelen:

Hvorfor progesteron er viktig

Østrogen alene kan stimulere den gjenværende slimhinnen.
Over tid kan dette gi fortykkelse (endometriehyperplasi) og økt risiko for livmorkreft.
Derfor må østrogen alltid kombineres med et gestagen (for eksempel progesteron).

Jeg- 59 år, postmenopausal

Din egen hormonproduksjon er sterkt redusert.
Hvis du bruker hormonbehandling (østrogen), bør du også ha progesteron/gestagen for å beskytte slimhinnen.
Hvis du ikke bruker østrogen, er det vanligvis ikke behov for progesteron alene.

Hvordan det kan gjøres

Kombinasjonspreparater (østrogen + gestagen i samme tablett, plaster eller gel).
Separat progesteron (f.eks. mikronisert progesteron i kapsler eller gestagenspiral).
Kontroll med ultralyd av livmorområdet kan være nyttig hvis man er usikker på hvor mye slimhinne som er igjen.

Hvorfor dette er viktig å dele

Mange kvinner vet ikke hvordan kirurgi, hormoner og kortisolnivåer kan påvirke helsen deres senere i livet. Å kjenne til sammenhenger gjør det lettere å stille riktige spørsmål til legen og å ta informerte valg. Problemet er at vi kvinner ikke får en fullverdig hormontest via helsesystemet!

Lytte til kroppen – og ta egne valg

Jeg tror vi alle kjenner vår egen kropp best. Den gir oss signaler lenge før blodprøver og målinger viser noe. Samtidig er det opp til oss å lytte, ta ansvar og gjøre valg – ikke bare for i dag, men også for fremtiden.

Jeg bærer også med meg en erfaring som har gjort dette ekstra viktig for meg: Min mor fikk kreft 67 år gammel, hun døde med kreft. Hun fikk mange medisiner underveis, og til slutt klarte kroppen hennes ikke mer- den kollapset. Det har satt dype spor i meg – og gjort meg fast bestemt på å velge annerledes for min egen helse.

Jeg ønsker å gi kroppen det rette og naturlige, styrke kroppen på en måte som bygger den opp i stedet for å bryte ned.

Blodprøve vs. spyttetest

Jeg har begynt å reflektere over hvilke tester som egentlig gir mest innsikt for oss kvinner.

Blodprøve er standard i helsevesenet, og gir viktige referanseverdier. Men den måler i stor grad den totale mengden hormon, også den som er bundet og ikke aktiv.
Spyttetest, må vi kvinner betale for selv. Derimot, måler den frie (bioaktive) andelen – den delen kroppen faktisk kan bruke. Den kan tas flere ganger i løpet av et døgn, og gir et mer nyansert bilde av stresshormonet kortisol.

For oss kvinner kan spyttetest være spesielt nyttig fordi den gir mer fullverdige svar på hormoner som progesteron, østrogen (østriol) og testosteron. Små ubalanser i disse kan gi store utslag i søvn, humør, energi og velvære – og spyttest kan fange opp dette tydeligere enn blodprøve alene.

Mitt neste steg..

Derfor har jeg valgt å ta en spyttest hos GodHelse AS i Oslo i oktober. Jeg vil vite hva min kropp faktisk har behov for – ikke behandle symptomer, men forstå årsaken for egen helse..

Det handler om å ta styring, være oppmerksom og investere i egen helse, slik at jeg kan ha energi og balanse både nå og i årene som kommer.

Hva jeg gjør i hverdagen

Noen av mine egne små, viktige tiltak:

Stress er en del av livet – men hvordan vi møter det, er vårt valg. Jeg deler ikke dette fordi jeg har alle svarene, men fordi jeg selv er på en reise mot å forstå kroppen bedre. Min erfaring er at vi alltid kommer lengst når vi kombinerer kunnskap, medisinske målinger og vår egen indre stemme.